Alt etter planen og takstein på fredag. Og Kjøbmannsvig

Sjarmtrollet Julie, pappa Mathias´ assistent for en dag.

Nå har inngangspartiet både fått sittebenker og takrenner.  Ser det for meg, morgenkaffe på ja-benkene...

Alexander under innspurt med panelet på husets bakside, Mathias monterer takrenner. Forresten kommer taksteinene alt i morgen, fredag, tror jeg nok. Mens isolasjonen ventes mandag.

Ja, jeg var der da bilen kom!  Uldal er LillesandHus´ faste leverandør på vinduer og balkongdører. Hoved-døra kommer fra en annen leverandør- den vil byggherrene vente litt med - alt til husets indre skal bæres gjennom den døråpningen, ikke hyggelig med mulige riper og skader.

Morten heter sjåføren til Uldal.  Kjøreturen fra Birkenes hadde tatt noen timer, lossingen var unnagjort på minutter. Det er jo ellers noe pirk å male vinduer- disse leveres fornuftig nok ferdig behandlet.

Når arkitekten tegner et hus, tegner han eller hun et tenkt, fremtidig liv. Tenker syltetøy og tørrmat i et spiskammer veggivegg med kjøkkenet, tenker dør til vaskerom ut til terreng så klesvasken kan tørke i sola en sommerdag, tenker sovekomfort og frihet. Kjøbmannsvig er skoleeksempelet på praktiske løsninger og har en grunnflate på 101,8 m2.

Om arbeidsmaur og andre folk. Og Bygdø.

En maurtue kan ha én dronning og 50 arbeidere, eller tua kan være bolig for mange titalls dronninger og en million arbeidere.  Blir det en smule trangt om plassen, kan maurene bygge annekser, faktisk hele samfunn av tuer. Hver eneste lille maurkrabat har sin bestemte arbeidsoppgave- millioner av dem blir født, og tilbringer hele livet, som slaver.  Og dette skjer rett utenfor stuedøra vår- hvor er regjeringen i dette spørsmålet?

"Arbeidsmaur" kaller vi folk som står på i jobben, eller maskiner som går og går.  

Pr definisjon skulle Mathias passe inn i begrepet.  Men.  

Jeg har gjort research og sjekket arbeidsmoralen til maurene i nabolaget-  og jeg må si jeg er skuffet over dem: 

Hele vinteren ligger maurene i dvale inni tua, og regner det en sommerdag, er det ikke en eneste utendørsmaur å se.

Mathias derimot, jobber året rundt og i all slags vær.  Bare ikke igår, mandag.  

Var helt stille ved huset. Jeg gikk rundt det. Ingen flere panelbord på plass, ingen hvining fra saga.  

Veldig rart.  Og veldig fint.  Endelig, endelig tenkte jeg, har Mathias tatt seg et hvileskjær. 

Vet at Yvonne og Mathias nylig både har hatt bryllupsdag og feiret den enes fødselsdag. 

Vel fortjent å ta en dag med lek i sola.

Feil. Yvonne og Mathias verken lekte eller hvilte. De var på jakt. 

Hos Ås Elektriske. Og avtalte belysning. Til hele huset.  

Og etterpå kikket de på baderomsinnredning hos Kvik i Moss.  Jepp.  

Vet ikke hva slags baderomsinnredning

Yvonne og Mathias skal ha, er mye å velge

i.  Dette bildet er fra et annet nybygget

LillesandHus.

Stort, lite eller midtimellomhus- bare du vet hva du vil og skal. Huset heter Bygdø og synes i terrenget. Det har tre etasjer og dobbelgarasje i direkte tilknytning til huset. I annen etasje får du fire soverom, det ene med påkledningsrom og eget bad.Kjelleren har badstu og baderom samt en rekke disponible rom.  Bygdø har en grunnflate på 205,8 m2.

Til inspirasjon -bilder fra andres hjem. Og Hellesund

Endelig er den her- hestehoven.  Eller Tussilago Farafara som er slektsnavnet. Hestehoven har vært brukt i folkemedisinen i 2500 år, mot en rekke lidelser. Framfor alt skal den virke slimløsende og hjelpe mot luftveisplager. På apoteket er den resept-pliktig. Men det hindrer oss jo ikke i å plukke og tørke blomsten selv, hvis vi vil. Nå.  Helt gratis.

Yvonne er interiørarkitekten i familien, jeg gleder meg til å se hvilke valg hun gjør - til å oppleve atmosfære huset får, fargene,  møbleringen, detaljene.  Det er et stykke fram, til så lenge viser jeg noen interiørbilder fra andre LillesandHus.

Jeg har ikke nevnt det før, men huset til Yvonne og Mathias skal bli visningshus.  Ikke enda, det hadde neppe fungert med publikum i byggefasen, men når huset er ferdig.  Så dersom du vil, når dagen er der, kan du ta kontakt med Follo-kontoret til LillesandHus og avtale tid. Skal si fra når det er grønt lys, jeg.

Hellesund er tegnet  for skånende terreng,  halve grunnplanet er bygget inn i terrengets bakkant. De tre soverommene ligger på dette planet, det gjør også vaskerom, bod og en åpen hall. Som i alle LillesandHus med vinkelstue er det en enkel sak å dele av og få et ekstra soverom.  Bad er det i begge etasjene, Hellesund har en grunnflate på 85,1 m2.

Fasaden for tur og vinduer rundt hjørnet. Og Justvik.

Ro i sjelen og kjærlighet i lufta.  Bildet ble tatt på

Hellviktangen i formiddag.

Før jeg hang meg på byggeprosessen til Yvonne og Mathias hadde jeg ingen forventning om at alt skulle gå så smidig som det helt klart gjør.  

Har jo, i likhet med alle andre, hørt om skjær i sjøen for andre som bygger.

Ser ingen umiddelbar fare for det her gitt.  

Alt går som på skinner.  Det er vel med prosjekter som med hus, man trenger en solid grunnmur. 

I betydningen logistikk. Samt en dyktig og engasjert byggherre som bygger sitt eget hjem.

Tirsdag var byggeleder Peder fra Kristiansandskontoret på besøk.  

Det er han som har beregnet materialerforbruk og satt alt i bestilling.  

Han fant ingenting å utsette på bygget og var tydlig fornøyd med fremdriften.  

Og i neste uke kommer vinduene.

Nå er det fasaden som skal kles med panel.  Panelet er grunnet og første strøk med maling er ikke langt unna. 

Huset ligger i et etablert boligområde med hus i alle farger.  

Fargevalget skal dermed ikke bare passe huset, men også fungere i helheten. Trolig blir det lyst, Yvonne bestemmer.

Justvik er en perle.  Huset har tre soverom i annen etasje, hvorav det ene med garderobe. Du får fire rom å sove i, dersom du erobrer TV-stua i første.  Kjelleren er full av muligheter, badstu, trimrom, bod,og muligens et verksted? Justvik har en grunnflate på 101,8 m2.

Et tak blir til. I iltre vindkast. Og Brekkestø.

Slitne etter dagens dont. Men blide.  Ikke aner jeg hvor de får energien fra.

Mathias og Alexander hadde hørt rykter om regn. Dermed var prioriteringen klar, de bestemte seg for å legge tak. Det var bare det at det blåste, ikke litt, men mye.  Veldig mye.  På bakkeplan fløy løse gjenstander gjennom lufta, noen plater tok luftveien over til naboens plen.

Byggekunst på høyt nivå, men med dårlig 

sikring- en av mine utallige små naboer 

fikk den nybygde boligen blåst ned

i vinden.

For gutta var vinden naturligvis null hindring.  Helt uanfektet la de takplatene, siden duk, eller vindsperre som det vel kalles.  For å hindre at duken tok seg friheter i vindkastene, lektet gutta underveis. 

Må ærlig innrømme at jeg aldri har skjønt forskjellen på lekter og sløyfer, men har spurt meg for og satser friskt på at jeg har skjønt det nå: 

Sløyfene legges først, over dem på tvers legges lektene, mellomrommet gir et luftlag mellom undertak og takstein, et luftlag som fungerer som ventilasjon.  For å sikre at det ikke oppstår lekkasje i spikerslagene, blir sløyfene fuget. Siden skal hele konstruksjonen trykktestes for å innfri de nye tekniske kravene, kalt TEK 10. Nemlig.

Ikke tale om jeg tør å klatre opp på taket. 

Jeg står med beina trygt plassert i et fremtidig soveromshjørne i

annen etasje med blikket mot fremtidig trappeløp. Blir loftsstue

og tre soverom her oppe, pluss to bad, vaskerom og garderobe.

Lekter og sløyfer i perfekt rutemønster. Nå kan taksteinen bare komme.

Brekkestø føyer seg inn i rekken av tradisjonsrike hus fra fordums tid. Fasaden på Brekkestø minner mye om Arnestad, men Brekkestø har ørlite større grunnplan. Mens  skråtaket naturlig gir noe mindre totalt bruksareal. Huset glir godt inn i de fleste bo-miljøer, og jeg vil tro det er spesielt tilpasningsdyktig med en fjellrabb i bak-kant. Brekkestø har en grunnflate på 101,9 m2.

De fire årstidene. Og Mandal

Vi nordmenn kan neppe kalles solens barn- og vi klager gjerne over været
- samtidig som vi elsker skiftningene i naturen.  En stille dag med et skip
der ute i våren gir en ro i sjelen du ellers skal reise langt for å finne.

Noen ganger er det sånn at du må ut, for å kunne se hjem. Var i Rio de Janeiro en gang.   Det var der det slo meg- hvor mye de fire årstidene i Norge krever -  i kontrast til å leve i et klima som enten er varmt, eller for varmt: 

Først var jeg litt forundret over at folk, selv i lugubre bakgater, var nydelig kledd. Så gikk det opp for meg at de i prinsipp bare trengte ett eneste antrekk.  Mens vi her hjemme trenger et hav av klær.  Og utallige par fottøy.

Mathias og kollega Alexander er nå ferdig med å kle begge gavl-veggene.
Nå er det bakveggen som står for tur, de venter bare på mandagen.
Hvis de da ikke skal dekke taket først, vet ikke, får bare følge med.

Som skal fornyes etter trender, som skal tas vare på og stues vekk, alt etter vær og føre.  Og som dermed krever rom. 

Drømmen om Arnestad, rart at Yvonne og Mathias er ivrige?

Det gjør jo livene våre også. Som i takt med skiftende årstider leves mye innendørs. 

Ikke rart vi er opptattt av hjemmene våre. Ikke rart i det hele tatt. Det handler om trivsel, om livskvalitet.

                                                   

Det er mange artige hus rundt om. Og noen triste. Som var moderne i byggeåret, men som ikke har linjer og identitet som holder over tid. 

Et hus skal bli stående i landskapet i mange, mange tiår, kanskje i hundrevis av år.  Tåle vær og vind, og fremstå harmonisk for øynene som ser. 

Være bolig som innfrir, også for kommende generasjoner.

Jepp, husbygging stiller krav til oss, og godt er det. 

En annen som innfrir er Gry på Kristiansandkontoret. Kanskje har du alt snakket med henne.  Gry er, etter daglig leder Thomas´s utsagn, "limet i LillesandHus."  

Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det: 

"Gry fikser alt".  Hvilket betyr at hun holder orden på gutta i firmaet, har et haukeblikk på samtlige byggeprosjekter, holder kontakt med byggeinstanser, betjener telefonen, sender ut kataloger, og etter min erfaring: 

Har en alltid blid stemme når jeg ringer og maser om et eller annet. Takk du!!!

Mandal har klassiske linjer og trenger ikke rope høyt for å bli sett. Inspirasjonen er tydelig, alle vi som har rodd etter krabber en stille augustkveld i Blindleia, har sett slektskapet på øyene rundt om.  Slektninger finnes også i Drøbak, i Son og i andre små kystbyer.  Mandal har en grunnflate på 81,4 m2.

Barokk, tempo og Gammel Stil. Og Sandefjord

Det smiles på tomta, på bygget, uansett vær, vind eller som idag, tåke:   Mathias og kollegaen Alexander ligger to uker før skjemaet. 

Aner ikke hvordan de får det til.  Synes ikke det er lenge siden entrepenør Tom Haug utstyrte meg med hjelm under sprengingen av den lille kollen.  

Men det er det da heller ikke, faktisk bare 25 effektive virkedager...

 

Nå er den ene kortveggen ferdig panelt, den andre godt i gang.  Den utvendige kledningen heter barokk og er ferdig grunnet fra leverandøren Hasås.  

Mathias kunne også valgt å få panelet ferdig innsatt med Visir pluss malt med Optimalt eller beiset med Trebitt.  

Men det vil han ikke. 

Kjenner jeg ham rett gleder han seg til å male huset selv, sikkert fort gjort. 

For ham.

Selv vindusinnrammingen på denne veggen er på plass, ferdig beiset og i Gammel Stil. 

Gammel Stil betyr utførelse etter inspirasjon fra fordums snekkerglede har jeg latt meg fortelle- og vil komme til uttrykk i flere detaljer etterhvert som huset skrider fram. 

Det er flere som er i godt humør om dagen: 

Stillaset er flyttet til den andre kortveggen der arbeidet med kledningen fortsetter. 

Vi har et lite og useriøst veddemål på gang: 

Ferdig innen juli, tror Yvonne og Mathias nå.  St. Hans, hevder jeg - og da er også hagen ferdig opparbeidet.

Var innom Thomas i Drøbak, fant ham på plass i kontoret i Torggata. I full drift.  

Han kunne melde at LillesandHus har fått en utrolig hyggelig mottagelse i julebyen, både av de andre næringsdrivende og ikke minst fra publikum med byggeplaner. 

Selv rusler jeg gjennom skogen og smiler til blåveisen som modig stikker hodene opp av løvet.

Sandefjord opplever jeg som et staselig hus, har et sus av gamle skipsredere over seg. Det store kjøkkenet har glasskarnapp som gir nærkontakt med naturen. Grovkjøkken hører også med.  Sandefjord er tegnet med kjeller og er et utrolig innholdsrikt hus.  Sandefjord har ne grunnflate på 102,7 m2.

Snø, sol og ytterpanel i anmarsj. Og Kragerø.

For få dager siden lavet det ned- nå er himmelen er høy og sola stråler.  Det er lubne knopper på selja, og herrer i trikot med varierende kroppsfasong jager veien på racersykler. 

Selv har jeg ikke satt bort skia i håp om et nytt snøfall - alt mens jeg kikker i grøftekanten etter hestehov.  

Det er lett å bli forvirra når kalenderen og været leker med nordmenns hoder.

Byggeprosessen til Yvonne og Mathias går derimot i fint driv og er helt på spor.  

Fredag fikk inngangspartiet overbygg, igår, mandag var forsterkninger rundt vinduene på plass og lukkingen av gavlene påbegynt.  

Idag var selvfølgelig gavlene tette og ferdig lektet, samt at Mathias har kommet et godt stykke på vei med ytterpanelet på den ene kortveggen.  

Det er ikke lett å se det ved første øyekast, men Kragerø rommer to bo-enheter.  Én stor og en mindre.  Bo-enhetene har separate innganger og begge har boder med utgang til terreng. En sjarmerende generasjonsbolig der man faktisk kan leve helt separate liv, eller også en økonomisk god løsning med tanke på utleie. Kragerø har en grunnflate på 145,7 m2.

Skulpturer av trær og siluetter av hus. Og Tvedestrand

Trær er fantastiske. Som skulpturer står de i naturen med blader som renser lufta og med greiner som bærer fuglereder. Og som gir mennesker ly for regnet. For så å bli omvandlet til byggematerialer som verner, og ved som varmer. Jeg tror det er en eik, dette treet som står i landskapet på Heer i Frogn.  Men sikker er jeg ikke.  Derimot er jeg sikker på at reisverket til huset til Yvonne og Mathias er i gran, en rimelig hard tresort.

Jeg var ikke der da bilen fra Ugland kom, men det var

Yvonne.  Hun sendte meg dette bildet av den aller første 

svevende takstolen underveis til toppen av Arnestad.

Visst kom takstolene fra Ugland på fredag.  Og nå er de på plass, 24 i tallet, hvorav to er doble, alle montert med 60 centimeters mellom. 

Silutten av Arnestad er dermed tydelig. Taket har, etter hva jeg vet, en vinkel på ca 32 grader - det oppleves som om taket snarere demper husets høyde, enn å fremheve det.

Inne i huset er romdelingen klar. Kjøkkenet blir på 32,5 m2 og får fem vinduer, her blir det armslag for mer enn bakst og måltider.  

Det er som kjent på kjøkkenet ting skjer og praten går lettest.  Ser det for meg, familie og venner samlet rundt et langbord i en sen kveldstime.

Mathias hviler ikke, nå platelegger han det som skal bli gulvet på loftet.  Som ikke er et loft i vanlig forstand, men som tilfører huset et ekstra bruksareal på nær 30 m2.  

Jeg har ventet på en anledning til å presentere dette funnet, og satser på at denne er den riktige:

Denne vedovnen av god gammel årgang holder til på Flaskebekkpromenaden på Nesodden.

På tur med  en gjest fra sydligere breddegrader fortalte jeg at vi nordmenn fyrte utendørs med ved for å varme opp vinteren -jeg ble ikke trodd gitt. 

At ovnen har blitt brukt av lokale entusiaster til røyking av fisk, er vel en smule nærmere sannheten...

Tvedestrand er tegnet for aktive mennesker. Kjøkkenet ligger veggivegg med vaskerommet som igjen har dør ut til terreng - praktisk for alle med lekende barn eller hagearbeidere i sølete støvler.  

Tvedestrand har en grunnflate på 120,9 m2.