Grønn plen og nydelig rekord for Arnestad!

Fri som fuglen- ferierende måke på taket til et badehus langs Strandpromenaden på Flaskebekk, visst er det stadig sommer!

Så tok det ikke lang tid før Arnestad falt til ro i nabolaget, det ser nesten ut som om huset har stått der bestandig. Oppkjørselen har fått dekke og naturen har vannet plenen godt i sommer, den har rukket å vokse seg grønn. En liten redskapsbod har også kommet opp, og foran trappa vokter Lilly Hund og er helt sjef.

Men det jeg egentlig skulle fortelle om, er resultatet av trykktesten av huset.  Eller tetthetsmåling som det også heter. Hensikten med målingen, som skal gjennføres av en uavhengig part,  er å avsløre luftlekkasjer som gjør at varm luft siver ut  - og kald luft trekker inn i huset.

Lekkasjer kan blant annet forårsakes av rifter og flenger i diffusjonssperren, dårlige plateskjøter, feil i konstruksjonen eller i ulike gjennomføringer. Jo lavere måleresultat, desto bedre er bygget kvalitets - og miljømessig.  Målingen skjer ved at det måles et undertrykk i huset. Testingen forteller hvor mange ganger boligens volum skiftes ut pr time med et undertrykk på n50 pascal.

Ifølge TEK § 8-22 skal småhus/eneboliger ikke overstige 2,5, Lavenergihus skal ligge på 1,0 og Passivhus på 0,6 luftsvekslinger pr time.  Og vilket resultat fikk Yvonne og Mathias`s Arnestad?
Ny rekord - utrolige 0,2!!!

Måtte bare vise denne nye varianten av plassering av postkasse, som et råtips til alle oss som ikke liker iltre vinduskonvolutter...

Stille strender og et hus med åpen favn

Et bilde fra en søndag formiddag fra en av Nesoddens beste strender. Ikke veldig tett befolket kan du si.   Enda det verken regnet eller var tordenvær- det kom først et kvarter senere.... jepp. 

Men vær eller ikke vær, byggherrene våre har et helt hus å glede seg over. Venner og familie kommer på besøk, og Arnestad og familien tar imot med åpne armer og rom for alle. 

På loftet har de improvisert ekstra overnattingsplasser, vaskemaskinen durer og går, jentene leker i nabolaget og Yvonne og Mathias kan nyte alt de har fått til.  Dag for dag bor de seg til, nå er det bare garasjen og en smule hagearbeid som gjenstår. Tror jeg.

Går du i byggetanker er du velkommen til å komme på besøk til familien du også, ta bare kontakt med LillesandHus på Follo-kontoret i Drøbak for en forhåndsavtale!

De første middagsgjestene i Arnestad!

Det er helt grått utenfor vinduene her jeg sitter på denne blanke og ubrukte mandagen - følte for en ørliten/stor
fargeklatt. Som forøvrig er født av frø høstet i september ifjor. 

Jepp, nå har huset startet sitt nye liv!  Det er gardiner i vinduene og gjester under tak.  Noen møbler og ting har blitt med fra det gamle huset, sånn som kommoden, eller skatollet som det vel heter, i bakgrunnen. Fotomodellene er Andreas, Conrad og Lilly Hund, sistnevnte har etter sigende enda ikke sneket seg opp i noen sofa.

Snart middag og sosialt på kjøkkenet. Har sans for den åpne løsningen mellom kjøkkenet og spisestua,  arbeid, dufter og samtale går hånd i hånd. Yvonne braser uten å la seg affisere det minste av stuntfotografen- tror ikke Cecilie og Mathias heller la merke til meg der jeg tasset sjenert rundt, men sikker er jeg  ikke...

Bordet dekket! Det er mange elementer som knytter rommene sammen- duse farger, gjennomgående like gulv og enhetlig listing- hvert rom har sin identitet samtidig som de glir sammen i en helhet.

Home står det på puta i den nye sofaen, og familiens hjem er det virkelig nå. Trioen Julie, Isabell og unge Conrad slapper av med en tegnefilm før middag.  Antrekk for anledningen: casual og bare tær. 

Ferdigattesten er her og familien har flyttet inn!

Ikke før hadde tordenværet rumlet seg ferdig utpå kvelden tildigere i uka, så åpnet himmelen seg på gløtt, og opp fra skogkanten stakk regnbuen mot himmelen som laserstråler. Eller, sola som benyttet øyeblikket til å skinne gjennom vanndråpene i atmosfæren.  ROGGBIF er stikkordet for å huske fargeskalaen: Rød, orange, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.

Ferdigattesten fra kommunen er kommet og nå bor folket her! Attesten er datert 3.juli 2012. Er ikke helt sikker, men mener at byggesøknaden ble sendt 3.januar og tillatelsen gitt 3.februar... all ære til Nesodden kommune for rask saksbehandling.

Ja, jeg har vist huset før, mange ganger. Men det er rart med det- nå er Arnestad plutselig ikke et bare et hus lenger, men hjemmet til Julie, Isabell, Yvonne og Mathias. Pluss Lilly Hund selvfølgelig. Tenkte egentlig å lage en liten hjemme hos-reportasje i dette innlegget.  Men det blir neste gang, familien var på handletokt i ettermiddag, ikke alt er helt på plass enda. Skulle bare mangle, det pleier å ta tid å bo seg til. I hvertfall for oss andre.

Var innom utpå kvelden på onsdag og oppdaget en ny gravemaskin i full sving bak huset- tomta ble skrapet og klargjort for jord og hage. To døgn senere: Ferdig sådd!

Og grus foran huset? Og garasje, etterhvert.  Jeg, dvs vi, hadde egentlig tenkt å sette punktum for bloggen etter innflytting.  Men vi føler at vi ikke er helt ferdig enda, så det blir et foreløpig komma.  Hvilket betyr at det kommer flere innlegg. Snart et nytt, men deretter kommer innleggene mer sporadisk. 

Ønsker alle en god sommer fra oss!

Jordbær, overtagelse og en pust i bakken

Jordbær i det fri. For anledningen servert på et flere hundre år gammelt steingjerde, beliggende innerst på Nesodden et sted. Det må ha vært litt av et slit for forfedrene våre å bygge det.  Først å rydde jorda for stein, deretter å stable dem med håndkraft.  Gjerdet er ikke veldig høyt, ca seksti centimeter omtrent,  trolig akkurat høyt nok for å holde kuene innenfor beiteområde. 

Fløydør mellom stua og spiseavdelingen på kjøkkenet.  Glasset gir en visuell effekt av åpen kommunikasjon mellom rommene, samt at begge rommene nyter godt av ekstra lyseffekt.

Snekker Alexander, byggherre Mathias og byggeleder Peder i seriøs samtale.  Peder hadde tatt turen fra Kristiansand ene og alene for å godkjenne alle arbeidene i Arnestad som LillesandHus står ansvarlig for. Før trioen havnet ved spisebordet hadde han gått over huset med lupe for å sjekke at alt er i orden.  Overtagelse heter det visst. Peder var kjempefornøyd, han hadde absolutt ingenting å utsette på snekkeriene til Alexander og Mathias. Tenkte jeg det ikke!

Sittebenken er en del av den faste kjøkkeninnredningen.  En veldig slank person kan sikkert ta formiddagshvilen på den - ellers fungerer benken som en sikker koseplass for Julie og Isabell, med nærhet til foreldrene når de steller på kjøkkenet.

Det har ikke blitt så mange pust i bakken for byggherrene våre, kun én eneste gang har jeg sett Yvonne sitte ned i alle disse månedene jeg har fulgt dem. Her fotografert på en solskinnsdag- greit å ha dokumentert at det faktisk har vært oppholdsvær i sommer.  Opptatt av været jeg? Ja.

På rusletur i åpent landskap - og i Arnestad

Sommer og frodighet! Nekter meg ingenting, stjeler uhemmet idéer om blomsterslag og fargekombinasjoner som folk med kunnskap om sånt serverer gratis for oss som går forbi. Utrolig hvor mye glede som vokser og gror bak hagegjerder.  

Neida, dette er ikke hagen til Yvonne og Mathias, det får være grenser til tempo- deres hage blir først påbegynt i morgen... 

Trappa avkledd, testet og klar til bruk! 

Badet til Julie og Isabell i sort og hvitt.  Foreløpig sparsomt dekorert med flasker og remedier, men om noen år, når jentene er tenåringer ...

 Julies rom ferdig innredet med skrivebord, seng, liftgardiner og det aller viktigste for god nattesøvn - kosedyr. 

Jepp, stilig postkasse.  Måtte det bare havne hyggelige meldinger i den! 

På terskelen til familiens nye liv

Jeg jaktet St.Hans-bål, skulle bli dagens motiv, ble ensomme strå mot
nattehimmelen som en stille erstatning. For jeg fant ingen bål.
Bortsett fra et lite et i strandkanten tvers over Oslofjorden på
Asker-siden.  Kanskje har det blitt  forbudt å tenne lystige flammer i hytt og pine,
hva vet jeg - etter hva folk sier er det  ingen hekser lenger heller,
 tro om det er helt sant?

En forsiktig innflytting av ting og tang. Som knagge-rekker og skohyller. Bare for dager siden var det rimelig nakent og fritt fram for håndverkere og blogger.  Plutselig kom følelsen av at vi burde gå stillere i dørene, Arnestad er i ferd med å bli et hjem. 

Lilly Hund i ferd med å erobre domené.  Viktig å bli kjent med alle kriker, kroker og lukter for å ivareta rollen som familiens beskytter.  Heldigvis godtar hun meg etter måneder med vennlig bekjentskap.

Spiseplassen, eller spisestua, i tilknytning til kjøkkenet. Sjekk den klassiske lysekrona! Ikke av ny dato, men passer perfekt inn i rommet.

 Etter at Yvonne solgte det meste av familiens møbler på finn.no, ble det nødvendig med et ørlie handleraid i distriktets møbelforretninger.  Lilly Hund skal ikke sove i den nye sofaen, har de bestemt. Med mitt kjennskap til hunder, har Lilly bestemt noe helt annet.

Containeren som har stått parkert foran huset i uker og måneder, ble hentet her om dagen, enda et tegn på at nå er det like før...