tirsdag 21. februar 2012



Snart er det vår! Og jammen har Yvonne og Mathias vært heldige med været.  

Tilnærmet null snømåking så langt. Forholdene påvirker helt klart tempoet.  Og humøret.  

Jeg opplever at husbygging er mer enn å bygge, tomta blir en form for sosial møteplass. Maskinførere og håndverkere er helt klart trivelige folk. 


Mandag kom Nesoddfirmaet MUR, PUSS & FLIS AS og støpte fast en ramme av isopor- presisjon er en nødvendighet, avvik på noen bittesmå millimeter ville gitt store utslag.


David fra Nesoddfirmaet Mur, Puss & Flis AS

Og idag, tirsdag, var LILLESAND VVS på plass og koblet rør. 

Neste arbeidsoperasjon er pukking rundt rørene for å sikre at de ligger stabilt inni det som er i ferd med å bli sålen.

Dernest blir det foreberedelse til gulvvarme, elektriker skal inn, så rørlegger igjen og innmellom fylling av grus, singel eller pukk.  

Jeg roter med begrepene - i mitt hode er singel litt runde småstein, grus små ujevne småstein og pukk litt større steiner.  Men er det riktig? 

Frode og Hans Martin fra VVS Lillesand i full vigør.

I et forsøk på å bli litt klokere søkte jeg på nettet og fant disse variantene over temaet stein: 

Steinmel, veigrus, grus, engansknust grus, subbus, strøsingel, hagesingel, singel, pukk, storstein, finstein, elvestein, elvesingel,fallsingel, sandkassesand, oljegrus, pussesand, støpesand,skjellsand, grøftepukk, grovpukk,maskinkult, sprengstein, fyllmasser.  

Mange av typene angitt i lik millimeterstørrelse…  

Dessuten kunne jeg lese at naturlig forekomst av grus er begrenset, man går derfor i økende grad over til knust fjell. 

Til høyre: Werner, far til byggherre Mathias på besøk.






Visst bygger LillesandHus store hus også. Har sett dem jeg, noen av dem kneiser på drømmetomter uti Blindleia, den vakre skjærgården på sørlandet. Dette er Hudøy – et romslig, smart og fleksibelt hus. Du kan for eksempel ha kontor eller tenåringsrom over garasjen, som ikke ser ut som en garasje, men som en del av huset.  Hudøy har en grunnflate på 149,9 m2. 
























søndag 19. februar 2012

Nivellering, søndagsbesøk og Nøtterøy




Skribentens stuntbesøk på tomta i tide og utide har ikke gått helt upåaktet hen.  

Man kommer i snakk med folk, og det har uten unntak vært veldig hyggelig. 

Husbygging er et tema som opptar de fleste, og et trivelig nabolag er viktig det. 


Fredag ettermidag hadde gutta til entrepenør Haug pakket midlertidig sammen.

Lørdag var det varslet nedbør og en presenning dekket derfor gruslaget som skal bli såle.
 



Men en ny aktør var på plass, en kar som tok presise mål for høyder og hjørner. Nivellering tror jeg det heter.

Byggherrene Yvonne og Mathias er selvfølgelig enda oftere innom tomta enn det jeg er.

Klart de gleder seg over fremdriften, drømmen de har båret på i syv år kommer nærmere dag for dag.

Isabell til venstre, og Julie på bildet til høyre, er klare for vinterferie, en hel uke med lek, ski og foreldrenes fulle oppmerksomhet.


For første gang på tomta, familiehunden Lilly - ellevilt lykkelig tilstede, men lite interessert i husbygging så langt.  Tomta
blir trolig mer interessant når hagen blomstrer...







                                             
Jeg har et nært forhold til Nøtterøy - min mormor, og dermed Mathias oldemor, hadde et hus som var til forveksling likt. Mormors hus var omgitt av en eplehage, og i den hagen sto et steinbord der vi unger fikk servert boller og bringebærsaft.  Men viktigst, i mormors hus var alle velkommen.  Hus gir minner, og det er opp til oss å skape nye.
Nøtterøy har en grunnflate på 85,2 m2.

fredag 17. februar 2012

Stafett på fløyel og Matros

Lars heter sjåføren som leverer lassevis med grus, eller var det singel? 

Det var så ryddig på tomta da jeg stakk innom på onsdag.  Helt flat fremsto den, hver stein var hamret ned i bakken.  

På torsdag derimot var den totalt forandret, det var fjell av stein over det hele. Grøfta gutta hadde gravd var 2,5 meter dyp, de måtte så dypt for å sikre riktig fall.  

Fra tomtegrensa mot veien gikk den skrått over tomta til et bestemt punkt i det som skal blir ringmur, så såle.

                                                                                                       
Blir mye masse av slikt.  Og rørleggeren hadde tydligvis vært der, orange rør lå lydig på plass omgitt av singel.   

Det er like før jeg ønsker meg en gravemaskin, eller en lastebil, føler meg puslete som bare opererer tastatur og fotoknappen.  Blir liksom ikke helt det samme som presisjonsarbeide med tonnevis av stein.


Oppstikk heter dette punktet som dukker opp på angitt sted i det som skal bli ringmur.



                 Odd Arne og Roy forsøker å forklare skribenten om fall, ytre stoppekran og stakepunkt for kloakk.

Snakket om stafett sist, tror det er riktigere å kalle fremdriften for hånd-i-hanske. Så snart elektrikeren kommer på banen er de fire aktører i sving: Mureren har alt levert materialer til sålen og når ringmuren er på plass skal gravemaskinen igjen i aksjon- singel skal fylles inntil muren. 

Matros heter huset og er utrolig praktisk med alle bruksrom på grunnplanet: Vaskerom, bad, innvendig og utvendig bod pluss kjøkken og stue. Og et soverom om du velger å dele av stua.  Mens annen etasje har loftsstue og bad i tillegg til de tre soverommene. Matros har en grunnflate på 94,3 m2.




tirsdag 14. februar 2012

Morgenstemning,innspurt og Søgne


  Også grå vinterdager kan være vakre.  Morgenstemning sett fra min hule på
 St.Valentins dag, en dag for kjærlighet, også til naturen.


Når hver stein som skal legges også skal hamres ned i bakken for å skape et ett hundre prosent stabil grunn, må det nødvendigvis ta noen dagers innsats.  Og nettopp innsatsen er det lite å si på- lastebiler går i skytteltrafikk og maskinene jobber kontinuerlig. Tomta hever seg dag for dag. 





Nå er gutta straks ferdige, på torsdag er det rørlegger og elektriker som overtar stafettpinnen. 

Rør skal legges i grøfter, kabler og ledninger trekkes. 


Det er selvfølgelig å foregripe begivenhetenes gang, men jeg kunne ikke dy meg for å presentere et interiørbilde fra et LillesandHus.

LillesandHus er ikke minst kjent for listverket i husene sine. Listene de bruker er etter mal fra tidligere tiders byggekunst. 

Heldige meg har vært inne i flere LillsandHus, regner med at det er greit å forstå forelskelsen min?


Arnestad, som Yvonne og Mathias skal bygge, er langt fra den eneste modellen fra LillesandHus. 
Jeg vil i innleggene framover presentere modeller jeg liker spesielt godt, først ut er Søgne:


Søgne kan lett assosieres med de gamle los-husene du kan se uti skjærgården på sørlandet.  Et bilde på idyll. Husets stille tilstedeværelse gir det naturlig stor oppmerksomhet, samtidig som de rene linjene gjør at huset passer inn i ethvert landskap.

Søgne er et praktisk og hyggelig hus på alle måter, det har høyst fortjent vunnet byggepris for linjer og løsninger. Huset har en grunnflate på 91, 4 m2.

fredag 10. februar 2012

Dynamitt, presisjon og en liten protest


Ja! I dag, fredag, skjedde det. Den siste knausen ga tapt for boring og sprenging. Jeg hadde flaks med timingen, var der.  Tom Haug med mannskap gjorde skikkelig forberedelser, selvfølgelig gjorde de det. Dynamitt er alvorlige saker, særlig midt i et boligfelt. 
 


Travelt på tomta. Presisjon og teamarbeide. Og dynamitt. Mannskapet utrustet med verneutstyr som påbudt.
Skjerfet derimot, er frivillig for å beskytte en vond hals.

Lot meg imponere, det så så lett ut å nappe de store mattene med den digre grabben for så å legge dem presis på plass over fjell og borehull. Det samme gjelder fjernstyringen av boreriggen,  et par små fingerbevegelser bare, så lar den seg lydig dirigere i posisjon.  Nå er det bare enda mer stein som skal på plass, enda mer komprimering og planering og vips er det klart for grøfter og rørleggerinnsats.

Ikke én eneste stein kom på avveie, eller havnet i skribentens hode, under sprengningen. Forresten ble også jeg ikledd verneutstyr, og bare så det er sagt, jeg sto på litt lenger avstand enn bildet kan tyde på.

Amta skrev en artikkel om LillesandHus for noen dager siden, i anledning av etableringen av Follo-kontoret i Drøbak. Fint det. Bortsett av at de omtalte byggefirmaet som ferdighus Ikke noe galt med ferdighus, men begrepet blir feil i mitt hode når det gjelder LillesandHus. 

Ser for meg prefabrikkerte vegger og lynoppsetting.  Mens LillesandHus er basert på ferdige tegninger, tegninger som ofte er innom arkitekten for å få flyttet en vegg eller to. Men så bygges det fra grunnen av som ethvert annet arkitekttegnet hus. Av snekkere på stedet.  Nemlig. 



Arnestad heter huset Yvonne og Mathias skal bygge. Kanskje ser du Arnestad i dette landskapet, alle modeller av hus som LillesandHus har utviklet og bygger. Så fort Drøbak-kontoret åpner i slutten av måneden kan du se dem der.

tirsdag 7. februar 2012

Byggetillatelse før tiden, og en nøtt


Gratulerer Nesodden kommune, flott jobba!  Yvonne og Mathias fikk byggetillatelsen i går, datert nøyaktig én måned etter at søknaden ble sendt inn. 

Det er bare praktfullt, den kom uker før forventet.  Praktfullt fordi det for alle involverte gir en trygghet  å ha kommunen og alle papirer i ryggen. 

For selv om tomtearbeidene går unna, har alt så langt skjedd på egen risiko og i tro på at alt ville gå greit. Visshet er noe helt annet.


Tomta ja, den skifter terreng dag for dag. Komprimeringen fortsetter. Steinene presses sammen og mot grunnen etter hvert lag, massen blir som et fjell å regne og gir absolutt stabilitet.

Det er spennende å følge med og snart skal det skytes, eller sprenges som det vel heter.  Venter bare på riggen som skal bore, det er den lille åsryggen du ser på tirsdagsbildet som må vekk.

Øverst, Yvonne, en fornøyd innbygger.  Marius og entrepenør Tom Haug diskuterer videre fremdrift.  Tirsdag var tomta ryddig og stille i besøksøyeblikket, men snart skal det sprenges!  Nøtt, se under.

Det gule huset heter Ågerøy og er slett ikke det huset Yvonne og Mathias skal bygge, men et annet koselig LillesandHus.  

Huset har en lengde på 10,25 m og en bredde på 10,25 m, altså er alle fire sider like lange. En konstruksjon våre forfedre gjerne benyttet, fordi de visste det var lønnsomt i forhold til materialbruk.

En nøtt: 
Tenk deg et hus som som måler 8x8 meter.  Det gir en grunnflate på 64 m2. Regner du løpelengden på materialer rundt, får du 8+8+8+8= 32 løpemeter.

Tenk deg så et hus som måler 4x16 meter. Også dette huset får en grunnflate på 64 m2.
Men her blir løpelengden på materialer 4+4+16+16= 40 løpemeter!  Det er 8 meter material-lengde spart på en eneste runde rundt huset det.

    Så. Hvorfor i alle dager gir ikke to firkant-konstruksjoner med like stort grunnareal lik omkrets? 
    Min tidvis logiske hjerne kommer til kort her, noen som har svaret?

fredag 3. februar 2012

Balansekunst og den gode lukta av jord


Roy heter gravemaskinføreren. Med hårfin presisjon opererer han spakene og lar grabben forsyne seg grådig av grunnen.
”Det ser skummelt ut,” sier jeg.  Den digre jordhaugen han balanserer på ser ut til å kunne skli ut hvert øyeblikk – og ned i den dype kløfta som nettopp er kledd naken. 
”Neida, det er helt trygt,” forsikrer han. Jepp.  


Tomta, som før gravingen var rimelig flat med en lav åskam på tvers, er knapt til å kjenne igjen.  Kløfter og skarpe tagger i fjellet som har ligget skjult under overflaten dukker opp av landskapet. Og jo dypere det graves, desto sterkere blir lukta av varm jord.  Deilig det, en uventet påminnelse av sommer i ti blå grader. 

Roy, oppe til venstre, og Marius.  Blide karer som
lot seg forstyrre i de to minuttene det tok å ta bilder
av dem. Begge på jobb for entrepenør Tom Haug.
.
Litt av en jobb gutta har, først fjerne alt som heter jord ned til fast fjell.  Dernest fylle opp med stein, allerede torsdag formiddag gikk lastebilen i skytteltrafikk.  Det blir noen kubikk før de er ferdige.  Når et lag med steinmasser er på plass skal steinlaget komprimeres.  For igjen å få et nytt lag med stein.  Som sikkert skal komprimeres det også.                                                              

Operasjonen gjentas trolig helt fram til de når det forhåndsbestemte nivået i forhold til sålen. Hva som skal rett under sålen er jeg usikker på, maskinkult har jeg hørt om, og så pukk?
  Går det  forresten an å støpe i kuldegrader?   Får nok svar underveis. Én ting er i hvertfall sikkert - så langt er tempoet helt klart i Yvonne og Mathias´ ånd.   

Graving

Komprimering




Steinmasser på flyttefot