Ja! I dag, fredag, skjedde det. Den siste knausen ga tapt for boring og sprenging. Jeg hadde flaks med timingen, var der. Tom Haug med mannskap gjorde skikkelig forberedelser, selvfølgelig gjorde de det. Dynamitt er alvorlige saker, særlig midt i et boligfelt.
Travelt på tomta. Presisjon og teamarbeide. Og dynamitt. Mannskapet utrustet med verneutstyr som påbudt.
Skjerfet derimot, er frivillig for å beskytte en vond hals.
Lot meg imponere, det så så lett ut å nappe de store mattene med den digre grabben for så å legge dem presis på plass over fjell og borehull. Det samme gjelder fjernstyringen av boreriggen, et par små fingerbevegelser bare, så lar den seg lydig dirigere i posisjon. Nå er det bare enda mer stein som skal på plass, enda mer komprimering og planering og vips er det klart for grøfter og rørleggerinnsats.
Ikke én eneste stein kom på avveie, eller havnet i skribentens hode, under sprengningen. Forresten ble også jeg ikledd verneutstyr, og bare så det er sagt, jeg sto på litt lenger avstand enn bildet kan tyde på.
Amta skrev en artikkel om LillesandHus for noen dager siden, i anledning av etableringen av Follo-kontoret i Drøbak. Fint det. Bortsett av at de omtalte byggefirmaet som ferdighus Ikke noe galt med ferdighus, men begrepet blir feil i mitt hode når det gjelder LillesandHus.
Ser for meg prefabrikkerte vegger og lynoppsetting. Mens LillesandHus er basert på ferdige tegninger, tegninger som ofte er innom arkitekten for å få flyttet en vegg eller to. Men så bygges det fra grunnen av som ethvert annet arkitekttegnet hus. Av snekkere på stedet. Nemlig.
Arnestad heter huset Yvonne og Mathias skal bygge. Kanskje ser du Arnestad i dette landskapet, alle modeller av hus som LillesandHus har utviklet og bygger. Så fort Drøbak-kontoret åpner i slutten av måneden kan du se dem der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar