Balansekunst og den gode lukta av jord

Roy heter gravemaskinføreren. Med hårfin presisjon opererer han spakene og lar grabben forsyne seg grådig av grunnen.
”Det ser skummelt ut,” sier jeg.  Den digre jordhaugen han balanserer på ser ut til å kunne skli ut hvert øyeblikk – og ned i den dype kløfta som nettopp er kledd naken. 
”Neida, det er helt trygt,” forsikrer han. Jepp.  

Tomta, som før gravingen var rimelig flat med en lav åskam på tvers, er knapt til å kjenne igjen.  Kløfter og skarpe tagger i fjellet som har ligget skjult under overflaten dukker opp av landskapet. Og jo dypere det graves, desto sterkere blir lukta av varm jord.  Deilig det, en uventet påminnelse av sommer i ti blå grader. 

Roy, oppe til venstre, og Marius.  Blide karer som

lot seg forstyrre i de to minuttene det tok å ta bilder

av dem. Begge på jobb for entrepenør Tom Haug.

.

Litt av en jobb gutta har, først fjerne alt som heter jord ned til fast fjell.  Dernest fylle opp med stein, allerede torsdag formiddag gikk lastebilen i skytteltrafikk.  Det blir noen kubikk før de er ferdige.  Når et lag med steinmasser er på plass skal steinlaget komprimeres.  For igjen å få et nytt lag med stein.  Som sikkert skal komprimeres det også.                                                              

Operasjonen gjentas trolig helt fram til de når det forhåndsbestemte nivået i forhold til sålen. Hva som skal rett under sålen er jeg usikker på, maskinkult har jeg hørt om, og så pukk?  Går det  forresten an å støpe i kuldegrader?   Får nok svar underveis. Én ting er i hvertfall sikkert - så langt er tempoet helt klart i Yvonne og Mathias´ ånd.   

Graving

Komprimering

Steinmasser på flyttefot