Februars siste dag leker april.
Det som er igjen av snøen ligger slapp og motløs. På tomta, som for få uker siden lå naken og jomfruelig, står det på denne onsdagen en siluett av et hus:
Jeg visste det jo, men måtte likevel spørre Mathias om materialene var ferdig kuttet ved leveranse fra Hasås? ”Neida”, svarer han og lader spikerpistolen for n´nte gang. De sirlige stablene har han saget til selv. Det er gått fire timer fra han flerret emballasjen av materialpakkene til bånn-svilla ligger på plass og en av veggene til reisverket på det nærmeste er ferdig.
Antagelig burde jeg bodd i hvilevogna for å henge på, men det gjør jeg ikke. Nøyer meg med rollen som slips med kamera på skuddhold og korte visitter. Så jeg drar. For så å vende tilbake til åstedet i tre-tiden. Mathias ser såvidt opp, jeg ser han smiler. Hele reisverket er oppe, med vindusåpninger og det hele. ”Hatt hjelp Mathias?” ”Bare til å reise veggene.” Jada.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar