Snø, sol og ytterpanel i anmarsj. Og Kragerø.

For få dager siden lavet det ned- nå er himmelen er høy og sola stråler.  Det er lubne knopper på selja, og herrer i trikot med varierende kroppsfasong jager veien på racersykler. 

Selv har jeg ikke satt bort skia i håp om et nytt snøfall - alt mens jeg kikker i grøftekanten etter hestehov.  

Det er lett å bli forvirra når kalenderen og været leker med nordmenns hoder.

Byggeprosessen til Yvonne og Mathias går derimot i fint driv og er helt på spor.  

Fredag fikk inngangspartiet overbygg, igår, mandag var forsterkninger rundt vinduene på plass og lukkingen av gavlene påbegynt.  

Idag var selvfølgelig gavlene tette og ferdig lektet, samt at Mathias har kommet et godt stykke på vei med ytterpanelet på den ene kortveggen.  

Det er ikke lett å se det ved første øyekast, men Kragerø rommer to bo-enheter.  Én stor og en mindre.  Bo-enhetene har separate innganger og begge har boder med utgang til terreng. En sjarmerende generasjonsbolig der man faktisk kan leve helt separate liv, eller også en økonomisk god løsning med tanke på utleie. Kragerø har en grunnflate på 145,7 m2.

Skulpturer av trær og siluetter av hus. Og Tvedestrand

Trær er fantastiske. Som skulpturer står de i naturen med blader som renser lufta og med greiner som bærer fuglereder. Og som gir mennesker ly for regnet. For så å bli omvandlet til byggematerialer som verner, og ved som varmer. Jeg tror det er en eik, dette treet som står i landskapet på Heer i Frogn.  Men sikker er jeg ikke.  Derimot er jeg sikker på at reisverket til huset til Yvonne og Mathias er i gran, en rimelig hard tresort.

Jeg var ikke der da bilen fra Ugland kom, men det var

Yvonne.  Hun sendte meg dette bildet av den aller første 

svevende takstolen underveis til toppen av Arnestad.

Visst kom takstolene fra Ugland på fredag.  Og nå er de på plass, 24 i tallet, hvorav to er doble, alle montert med 60 centimeters mellom. 

Silutten av Arnestad er dermed tydelig. Taket har, etter hva jeg vet, en vinkel på ca 32 grader - det oppleves som om taket snarere demper husets høyde, enn å fremheve det.

Inne i huset er romdelingen klar. Kjøkkenet blir på 32,5 m2 og får fem vinduer, her blir det armslag for mer enn bakst og måltider.  

Det er som kjent på kjøkkenet ting skjer og praten går lettest.  Ser det for meg, familie og venner samlet rundt et langbord i en sen kveldstime.

Mathias hviler ikke, nå platelegger han det som skal bli gulvet på loftet.  Som ikke er et loft i vanlig forstand, men som tilfører huset et ekstra bruksareal på nær 30 m2.  

Jeg har ventet på en anledning til å presentere dette funnet, og satser på at denne er den riktige:

Denne vedovnen av god gammel årgang holder til på Flaskebekkpromenaden på Nesodden.

På tur med  en gjest fra sydligere breddegrader fortalte jeg at vi nordmenn fyrte utendørs med ved for å varme opp vinteren -jeg ble ikke trodd gitt. 

At ovnen har blitt brukt av lokale entusiaster til røyking av fisk, er vel en smule nærmere sannheten...

Tvedestrand er tegnet for aktive mennesker. Kjøkkenet ligger veggivegg med vaskerommet som igjen har dør ut til terreng - praktisk for alle med lekende barn eller hagearbeidere i sølete støvler.  

Tvedestrand har en grunnflate på 120,9 m2.

Lekting, samarbeid og Arnestad

Ja, jeg vet det ikke er bra å se direkte på sola.  Men klarte ikke å motstå fristelsen. Fra nordre Flaskebekk brygge.

Det er torsdag, det snør og Mathias lekter. Vannrette og loddrette lekter skal gi feste for ytterpanelet.  Som skal bli stående.  

Vannbrett og musebånd  i overgangen grunnmur/vegger er også på plass. 

Og i morgen kommer Ugland med takstolene.  Blir spennende å se hvor høyt det blir.  

LillesandHus´ Follo-kontor åpnet jo idag.  Var ikke der, jeg – målet med kontoret er jo ikke å spre forkjølelse, men å snakke hus. Og det gjorde folk, noen kom fra nærområdet, andre langveisfra. 

Dermed er det på sin plass å bringe en mer presis definisjon av geografien Follo-kontoret skal betjene:  Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold. Sånn omtrent.

Yvonne og Mathias visste at de skulle bygge Arnestad før de fant tomta. Thomas i LillesandHus forteller at det ofte er tilfelle. Nemlig at folk kommer til dem med mål om å bygge et bestemt hus, men at de står uten tomt. 

Det løser seg.  LillesandHus samarbeider med meglere og kommuner, tomta finner de.

 

Et bilde av min fjærkledte nabo i anledning av 8.mars. Herr og fru Hakkespett er forbilledelige og klarer seg helt uten kjønnsforskning og rapporter om likestilling, de deler helt naturlig på alt arbeid, fra å grave hulerede til mating av de små.  

Til høyre: To herrer, hvorav én byggherre og den andre byggherrens far - hvis noen skulle være i tvil.

Ja, dette er Arnestad- huset til Yvonne og Mathias.  Nesten.  Jeg tror de har justert planløsningen noe for å få det akkurat slik de vil.  Og sidedøren er erstattet med et vindu, mens inngangspartiet skal bli overbygget.
Arnestad har en grunnflate på 106,9 m2.

En åpen dør, Follo og et påkledd hus. Og Herregård

   Egentlig hadde jeg tenkt å ta et bilde med motiv fra Vestby, Ski, Oppegård, Ås eller Enebakk idag. Men en ilter forkjølelse stoppet meg i båthavna i Drøbak. Fint det. Båtene duppet utålmodig etter sol og puss.

Torsdag åpner LillesandHus døra til Follo-kontoret i Drøbak. For publikum. I dag var den kun åpen for maleren, tre elektrikere og skribenten - sistnevnte på lynvisitt.  

Litt rydding bare, så er alt klart.

Follo. Egentlig et rart ord om du smaker på det, litt mykt liksom. Navnet kommer enten fra ”foldin” som skal bety bred fjord.  

Eller det mye morsommere ”fole” eller ”fåle”, som betyr ”den som gjemmer seg”.  

Ikke vet jeg om forfedrene våre var sjenerte eller redde av seg, i så fall har det ikke smittet særlig av på oss etterkommere.  

Skjønt, kanskje det finnes en rest av underligheter gjemt i gener og gammel bygdestrid: 

Forfatteren Odd Eidem, som bodde på Nesodden i flere år, oppfattet nesoddinger som så spesielle at han skal ha uttalt at ”nesoddinger egentlig vil ha sitt eget myntsystem”.

LillesandHus derimot synes ikke å være rammet av annet enn av entusiasme og sunn fornuft.  Ikke bryr de seg om å holde seg innenfor Follos grenser heller- hele regionen opplever massiv ”innvandring”, og tomter finnes for den som vil. 

Som eksempel nevner jeg at Wikipedias faktaside opplyser at Nesodden har 11.599 innbyggere. Feil. Det var i 1986 det. Nærmere18.000 er vi i dag.  Det kan lett bli boligmangel av slikt, godt at noen bygger.

Yvonne er rimelig godt fornøyd med ektemannens innsats.  I januar var målet å flytte inn til jul 2012.  Når jeg spør Yvonne om hva hun tror idag, føyer hun til en i - juli.   Skulle ikke forundre meg!

Mandag klokka 12 var Mathias og Alexander i ferd med å platelegge første og annen etasje. 

Idag tirsdag, temmelig nøyaktig 24 timer senere, var huset kledd i duk.

Mathias ønsket å fremskynde leveransen av takstolene til onsdag, men desverre hadde ikke Ugland ledig bil.  Dermed holdes timeplanen som avtalt  - takstolene kommer fredag.

Det er varslet nedbør i morgen, gulvet i annen etasje er derfor dekket med presenning.

Herregård har et tak som leker mot himmelen.  Huset gir inntrykk av verdighet, men mangler totalt den arrogansen i linjene som store hus kan ha. Men innholdsrikt er det, tre stuer og blibliotek skulle gi god plass for venner i godt selskap. Herregård har en grunnflate på 155,1 m2.

Kreativitet og kunsten å bygge. Og Lillesand

Julie holder godt fast i pappa Mathias´ trygge hånd og ser verden litt fra oven.

”Kunst er å kunne”, mumlet kameraten min.  Vi var på kunstutstilling for noen år siden, på den hvite veggen hang det splitter nye bildekk. 

Om han mente evnen og kreativiteten til dekkprodusenten eller kunstneren, skal være usagt. 

Oppfatning av hva som er kunst er subjektivt.  Samtidig som jeg kan gråte foran et maleri, ser jeg kunst overalt - i mine øyne er naturen overlegen i å skape former, farger og følelser. 

Det å besitte kunnskap, finne gode løsninger og ha fantasien, evnen og motet til å sette prosjekt ut i livet er heller ikke reservert for kunstnere. Kreativitet finnes i alle yrker og situasjoner -stadig sett fra egos ståsted.

Som i alt fra barneoppdragelse og matlaging til produktutvikling- og husbygging.

Mathias har fått forsterkninger. Alexander er en av LillesandHus´

nye menn.  

Replikkene og latteren sitter løst dem i mellom.  Jeg spurte ikke, men aner at de har jobbet i team tidligere.

Byggeprosessen involverer hele familien og jentene har alt funnet lekekamerater i nabohusene.

Isabell skal tidlig krøkes - med barnets naturlige kreativitet har hun forlengst funnet ulike bruksområder for kapp. 

Nå kan du gå rundt i første etasje og fornemme de ulike rommene.

Dragere og plater er på plass. 

I neste uke er planen å sette opp reiseverket til annen etasje, kanskje kommer takstolene også.  

Det kan bli et kappløp med været, Mathias håper å kunne kle huset før det kommer nedbør.

Selv som nybygd ser Lillesand ut som om det har bodd på tomta bestandig. Linjene er rene, stolte og inngir trygghet.  Ganske enkelt et hus å bli glad i. Kjøkkenet har egen matbod og dør til vaskerom -som igjen har dør til terreng. Lillesand har en grunnflate på 95,3 m2.

Om en byggherres iver. Og Tønsberg.

Februars siste dag leker april.

Det som er igjen av snøen ligger slapp og motløs. På tomta, som for få uker siden lå naken og jomfruelig, står det på denne onsdagen en siluett av et hus:

Jeg visste det jo, men måtte likevel spørre Mathias om materialene var ferdig kuttet ved leveranse fra Hasås?  ”Neida”, svarer han og lader spikerpistolen for n´nte gang.  De sirlige stablene har han saget til selv. Det er gått fire timer fra han flerret emballasjen av materialpakkene til bånn-svilla ligger på plass og en av veggene til reisverket på det nærmeste er ferdig.

Antagelig burde jeg bodd i hvilevogna for å henge på, men det gjør jeg ikke.  Nøyer meg med rollen som slips med kamera på skuddhold og korte visitter.  Så jeg drar.  For så å vende tilbake til åstedet i tre-tiden.  Mathias ser såvidt opp, jeg ser han smiler. Hele reisverket er oppe, med vindusåpninger og det hele.   ”Hatt hjelp Mathias?” ”Bare til å reise veggene.” Jada.

Tønsberg har integritet.  Full kjeller gir god albuplass for trening etterfulgt av badstu.  Her nede er det også tegnet inn hobbyrom, toalett og dusj samt egen utgang til terreng. Huset er virkelig innholdsrikt, hva med et bibliotek med peis?  Tønsberg har en grunnflate på 99,7 m2. 

Glede på en mandag, og Stavern

Store, våte, snøfiller danser i lufta. Mandag morgen blues. 

Ute er det svak skumring og søvnen har ikke helt sluppet taket. 

To kopper kaffe vekker sansene og turen går til tomta. 

Du merker det med én gang, her ligger det mer i lufta enn snø - en stemning av forventning og glede brer om seg og tar bolig i alle som er tilstede. 

Det syder av aktivitet – tre murere mekker ferdig forsterkninger rundt sålen.

  

Ikke før har de ryddet bort verktøyet, så er betongbilen der. 

Etter litt finjustering sender den flytende betong ut i en renne, murerne sørger for at massen havner nøyaktig der den skal.

 Idét trommelen er tømt og bilen er klar for retur, kommer betongbil nummer to.

13 kubikk med flytende betong fyller rammen til randen, murerne jevner det hele ut til en glinsende flate.  Så er vi alene, tar en ny kopp kaffe og venter. I syv minutter. 

Så er den der. Bilen med materialer fra Hasås.  Bjørnar og Mathias starter lossingen umiddelbart, selvfølgelig gjør de det. Du ser det i ansiktene rundt deg-  hvor viktig øyeblikket er.  

Nå, akkurat nå, kan byggingen av Arnestad starte. Yvonne og Mathias´s hjem.  Og jentenes.

Stavern er det koselige lille huset i skogen. Eller på et byggefelt, eller i noens hage.  Skjønt lite, det har tre soverom i annen etasje og deler du av stua i første etasje, får du fire.  Stavern har en grunnflate på 78,7 m2.