Noen ganger er det sånn at du må ut, for å kunne se hjem. Var i Rio de Janeiro en gang. Det var der det slo meg- hvor mye de fire årstidene i Norge krever - i kontrast til å leve i et klima som enten er varmt, eller for varmt:
Først var jeg litt forundret over at folk, selv i lugubre bakgater, var nydelig kledd. Så gikk det opp for meg at de i prinsipp bare trengte ett eneste antrekk. Mens vi her hjemme trenger et hav av klær. Og utallige par fottøy.
Som skal fornyes etter trender, som skal tas vare på og stues vekk, alt etter vær og føre. Og som dermed krever rom.
Drømmen om Arnestad, rart at Yvonne og Mathias er ivrige? |
Det gjør jo livene våre også. Som i takt med skiftende årstider leves mye innendørs.
Ikke rart vi er opptattt av hjemmene våre. Ikke rart i det hele tatt. Det handler om trivsel, om livskvalitet.
Det er mange artige hus rundt om. Og noen triste. Som var moderne i byggeåret, men som ikke har linjer og identitet som holder over tid.
Et hus skal bli stående i landskapet i mange, mange tiår, kanskje i hundrevis av år. Tåle vær og vind, og fremstå harmonisk for øynene som ser.
Være bolig som innfrir, også for kommende generasjoner.
Jepp, husbygging stiller krav til oss, og godt er det.
En annen som innfrir er Gry på Kristiansandkontoret. Kanskje har du alt snakket med henne. Gry er, etter daglig leder Thomas´s utsagn, "limet i LillesandHus."
Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det:
"Gry fikser alt". Hvilket betyr at hun holder orden på gutta i firmaet, har et haukeblikk på samtlige byggeprosjekter, holder kontakt med byggeinstanser, betjener telefonen, sender ut kataloger, og etter min erfaring:
Har en alltid blid stemme når jeg ringer og maser om et eller annet. Takk du!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar