Kjøkkenet straks innflytningsklart – på papiret

Hjertet i huset til Yvonne og Mathias, kjøkkenet, krever fortsatt sin kvinne, planleggingsfasen ruller videre. 

Mailene har gått varme mellom Strai og kjøkkensjefen. Og ting faller på plass, dag for dag.

Selv hvitevarer skal det tenkes på.  Det er nå bestemt fra høyere hold, nei, for et par år siden, at hvitevarer skal følge huset ved salg.  

Det betyr at du som husselger kan vinke farvel til vaskemaskinen som har tjent deg trofast gjennom år. 

Samt komfyren som du faktisk er blitt fryktelig glad i – fordi den ikke er lunefull, men tvertimot holder lovet stekeovnstemperatur. Sånn er det.  

Tanken er vel å spare noen rygger og prolapser ved bæring. En god tanke, med mindre du er misfornøyd med de bofaste  hvite varene….

Flytter du inn i helt nytt hus er det selvfølgelig ingenting å overta, da er det bare å hive seg rundt og bestille nytt alt sammen. Det blir en investering, men antagelig er det praktisk, mye skal integreres på kjøkkenet.

Yvonne og Mathias satser på Røroshetta. Ikke vet 

jeg hvilken type de har valgt, men jeg tok en 

sving innom nettsiden til leverandøren.  

Et overraskende besøk i positiv betydning,  

fant blant annet denne tøffe utgaven.

Det du ikke ser på et kjøkken ved første øyekast, er ikke mindre viktig.  Nemlig innredning av skuffer og skap. Logisk plassering av ting, tang og matvarer i forhold til arbeidsfunksjoner og måltider.  Tilgjengelighet for store og små. Oversikt og kontroll.

Sukk. Det hadde vært noe.

På tampen -de helt jomfruelige hvitevarene som skal flytte inn i huset til byggherrene våre er valgt.  Miele heter maskinene.

http://www.strai.no                                                         http://www.rorosmetall.no/

Håndtak for skap og skuffer i assortert utvalg.

Gode å ta i og fine å se på. Litt å velge i …

Yvonne har bestemt seg satser på håndtak  nummer 3.

Her har Isabell og Julie funnet sitt fristed

i et buskas av kvister. Et rimelig,

 miljøvennlig og intimt boalternativ.

Selv flyttet jeg inn i en hekk i tre-årsalderen.

Der inne, usynlig for de voksne, tilberedte

og inntok jeg næringsrike måltider basert

 på naturens egne råvarer: kongler og gress

med et dryss av jord.