 |
| Tøff og selvsikker måke ønsker godt nytt år! |
I min barndomsdal var det mange sterke personligheter. En av dem, en klok og stilsikker kvinne med hvit topp i nakken og et hav av livserfaring, så på meg der jeg, jentungen, sto foran speilet og prøvde klær.
”Husk det”, sa hun, ”forsiden av deg er det ikke så farlig med, den kan du alltid smile deg bort fra, tenk heller på hva folk ser når du står med ryggen til”.
Det er dette med fasader. Vi har dem, både mennesker og hus. Vi kan ses fra alle kanter.
Men mens vi mennesker forandrer oss stadig vekk og gjerne på et øyeblikk, står huset der som den dagen det ble bygget. Som en del av landskapet, og helst i harmoni både med seg selv og menneskene som ser.
Jeg ble glad da Yvonne og Mathias delte tegningene av huset med meg.
Huset synes å være tidløst og ærlig, uten fiksfakseri. Definitivt et hjem. Det blir tydligvis i to etasjer, kanskje tre? Ser ut som det går en trapp videre opp fra annen etasje, så i hvertfall et loft under en 32 graders takvinkel.
Joda, tror sikkert at gamle Ingeborg hadde vært superfornøyd, faktisk ligner huset Yvonne og Mathias skal bygge, på det hun selv bodde i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar