Yvonne og Mathias hadde i årevis bladd seg gjennom det som var av kataloger mens de drømte og jaktet på huset de en gang skulle bygge. Det ble mange ekspedisjoner og sene kvelder. De fant mye fint, og mye likt. Mathias` arv fra rekken av håndverkere fornektet seg ikke, nåløyet var særdeles trangt.
Men så en dag var det plutselig der, huset deres. De så det med én gang, det ble kjærlighet ved første øyekast mellom Arnestad og dem.
Akkurat sånn skulle det se ut. Nesten. Og planløsningen var ideell. Nesten. ”Vegger er da til å flyttes på?” Spurte de. ”Ja, ” sa arkitekten og byggefirmaet, ”selvfølgelig er de det.” For fire år siden sa de det.
 |
| Isabell, 7 år, har uoppfordret kastet seg på bølgen. |
Det var dette med å finne den riktige tomta da.
Døtrene Julia og Isabell er helt enige, de har vokst opp med fargestifter og står ikke tilbake for foreldrene i målbevissthet og kreativitet. Og utålmodighet.
Det har smittet over på meg - er innom tomta rett som det er. Den ligger der og venter, den også. Stille i vinterdagen ligger den der, ryddegutta har pakket sammen for lengst.
Men skiltet til husleverandøren har kommet på plass.
Heter det forresten leverandør eller byggefirma?  |
| Isabell og Julia med nytt hus på egen tomt. |
Firmaet synes uansett som litt eksotisk på våre kanter av landet, et lite stykke sørlandet kommer til østlandet.
Flott det!
For selv om vi ur-innvånere på Nesodden vet at vi bor i verdens navle, med vår nærhet til hovedstaden og greier,
ser vi ikke helt bort fra at det er noen meter mellom arkitektperlene i vårt lille rike.
 |
| Slik ser planløsningene ut i skrivende stund. Men noe vesentlig mangler, nemlig tegningen over loftet. Det var som jeg trodde, det blir boltreplass der oppe. Får publisere den tegningen når jeg får den/finner den... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar