Tanker om frihet og fremtiden - på en fredag i januar

Ute danser forsiktige snøfnugg i lufta. Det er fredag og helgen er snublende nær. Tenker på sommeren, tenker på hvor fort dagene går, dagene og årene. På hvordan folks liv forandrer seg i takt med tiden vi lever i, og  hvordan boligbehovene skifter gjennom ulike livsfaser.

Som ung med og uten barn, som voksen, eldre, gammel - alene eller to sammen. Folk som er vant til å bo mellom egne fire vegger, vil ofte velge å bygge et nytt tilpasset hus når behovene skifter. Tanken på å at styret i et borettslag skal bestemme når du skal grille, eller ta trappevasken, er aldri fristende.

Som etterkommer av ur-innvånerne på Nesodden bærer Mathias tradisjonene og frihetsfølelsen i ryggmargen. Forfedrene hans, og mine, bodde på Kjensli, en av bygdas eldste gårder, med hav av jorder og skog rundt seg.

Tidene har forandret seg, menneskene har blitt flere, plassen mindre.  Men ønsket om, og behovet for, å være herre i eget hus, er det samme.  Yvonne og Mathias har jobbet hardt og målbevisst for å kunne realisere drømmen om å bygge sitt eget hus. 

Underveis har de hatt tid til å tenke både på nåtid og fremtid. Hvordan huset skal være basen, hjemmet deres, gjennom mange, mange tiår. Arnestad er deres livs investering og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

På mandag starter alvoret med inntog av mennesker og maskiner som skal rense og trolig sprenge på tomta.  

Blir et slags startskudd for meg også det.  Det er da den egentlige reportasjen starter, det er først da jeg kan følge den praktiske prosessen som et slips. Gleder meg jeg. Og så må jeg takke Yvonne for tålmodigheten med meg. Håper hun nå  som valgene på det meste er tatt, får mer ro til å drive frisørsalongen sin, Basic, på Granholt.

Under: Dette boligfeltet kan du ta under armen – husene er små modeller av LillesandHus. Ikke bare er de små og søte -de er i korrekt målestokk og du kan løfte av taket og se rominndelingen.